En uvanlig treningskompis
På slutten av Orangetheory-treningen sjekker Katherine Wallace resultatene sine, akkurat som alle andre. Treningskompisen hennes bryr seg imidlertid ikke mindre. Blaze er fornøyd bare hun får en liten gni på nesen eller en kiling bak ørene.
Men så er partneren hennes, Blaze, en hund. En to år gammel Golden Doodle-servicehund. Selv om Orangetheory ikke tillater kjæledyr i studioet, kan medlemmer som trenger sertifiserte servicehunder, ta dem med til timene.
Selv om hun helst bare vil være en person som tjener Splat-poeng, er Katherine, 26, kjent i studioene i Farmington Hills og Birmingham, Michigan, som "jenta med hunden". Men Blaze er ikke bare en søt hund. Han er opplært til å bidra til å redde Katherines liv ved å oppdage når blodsukkernivået hennes synker faretruende.
"Alle trenerne gir meg tredemøllen i enden, slik at han ligger rett ved siden av meg på gulvet", sier Katherine. "Han reiser seg opp og går så nær tredemøllen han kan uten å tråkke på den, og så stirrer han på meg. Det er hans måte å varsle meg på uten å bli skadet."
Katherine har hatt diabetes type 1 siden hun var ni år gammel. Sykdommen, som innebærer at bukspyttkjertelen produserer lite eller ikke noe insulin, finnes det ingen kur mot. Men Katherine håndterer den tappert, og tar den slitsomme overvåkingen av blodsukkernivået med fatning. Årvåkenhet er avgjørende for å unngå anfallene som utløses av farlige fall i glukosenivået.
"Blaze har varslet meg om at jeg holdt på å falle på tredemøllen", sier hun. "Eller noen ganger når jeg har rodd, har han kommet opp og kløpet på meg. Det er en luktesans. Det er så utrolig at han kan oppdage lukter selv på Orangetheory. Det er mer enn 20 svette kropper som avgir lukt, og han er spesifikk bare for min."
Hvis Katherine skulle få et anfall, vet personalet hvordan de skal ta vare på Blaze mens hun blir behandlet av ambulansepersonell. Heldigvis har det ikke skjedd ennå.
Katherine hadde trent hele livet, men lungeinfeksjoner og påfølgende lungebetennelse i juli 2018 hadde gjort henne andpusten og utholdende.
"Jeg trodde aldri jeg skulle klare å trene igjen", sier hun.
Men da American Diabetes Association, der Katherine jobber som frivillig, arrangerte en innsamlingsaksjon på et Orangetheory Fitness, fant hun ut at hun ville prøve timen. Katherine og Blaze tok sin første Orangetheory-time i april.
"Jeg forpliktet meg til det", sier hun, "og nå kan jeg gjennomføre en hel time uten å stoppe." Nå trener hun faktisk seks eller flere ganger i uken (ja, i uken).
Studioene er "fantastiske", sier hun. "Hvis jeg må gå fra timen, sørger trenerne mine for at det går bra med meg. De presser meg fortsatt til det ytterste. De vil at jeg skal presse PR-en min (personlig rekord) og nå målene mine. Andre dager lar de meg gå og bare powerwalke. De støtter meg gjennom alt."
Men det er ikke unikt for Katherine, sier Caitlin Donato, leder for Template Design Team ved Orangetheorys Global Support Center.
“Workouts are designed to ensure people of all fitness levels walk out after a class feeling successful,” said Caitlin. If coaches notice a member hesitating or struggling, they can offer options for every movement. Plus, extensive ongoing training allows fitness coaches to offer a personal trainer feeling in a group fitness setting.
I begynnelsen av Katherine og Blazes reise gjennom Orangetheory deltok de bare på timer med én trener. Nå er Katherine litt av en kjendis. Andre medlemmer vet at de ikke skal klappe Blaze - han jobber tross alt. Men han har sine favoritter, og finner en måte å stå ved siden av dem under timen. Og flere enn noen få medlemmer prøver å tilpasse timeplanen sin til Kathrines.
"Jeg spør alltid: "Går det bra med hunder?". Og alle har sagt: "Herregud, jeg har ventet på at du skulle komme til klassen min"," minnes hun. "Alle har vært fantastiske; de har likt at han var der."
Da Katherine bestemte seg for at hun trengte en servicehund, hadde hun allerede prøvd insulinpumper og kontinuerlig overvåkingsutstyr. Ingenting hjalp. Hun har det som kalles hypoglykemi-uvitenhet, noe som betyr at hun ikke blir varslet om lave blodsukkerverdier ved hjelp av typiske symptomer som svimmelhet, skjelving, svetting og rask hjerterytme.
"Jeg bodde alene og hadde anfall", sier hun. "Jeg var ikke klar over at jeg hadde problemer fordi jeg ikke kjente symptomene. Jeg våknet opp på gulvet med blod i ansiktet."
Mens Blaze ble trent på et anlegg i Idaho, sendte Katherine spyttprøver til treneren når blodsukkeret hennes var normalt, lavt og høyt. Blaze lærte seg å lukte seg frem til det som ikke var innenfor normalområdet. Nå som han og Katherine er et team, har hun gått fra å ha tre til seks anfall i måneden til å ha bare tre i løpet av de siste 18 månedene.
"Det er et helt nytt liv", sier hun. "Jeg er i en tilstand der jeg er trygg på at hvis det skjer noe, er jeg i gode hender."
"Jeg har møtt noen av mine beste venner gjennom Orangetheory, og de har hjulpet meg gjennom så mye", sier hun. "Trenerne og de ansatte er fantastiske. Alle svetter og sliter sammen."
